Si pash me ne jete syte me aq drite,
eklipsonin diejt,ku lindin lirite.
I nxitonin gjokset nga syt’e mi,
sa celnin dritare , mes flokut te zi.
Nen futen e zeze,qeruar dy lajthi.
Nen bluzen e bardhe,gjak dy qershi .
Si s’shkrinte bora, nen futen e zeze?
Dy klithma gjokset, rendnin per shprese.
Dhurate ke bukurine,kur hyne ne rini,
U vjen gjuha syve,alfabet i ri.
Syte e gravitetit, me tjeter alfabet.
Behen me dy gjuhe te luftojne ne jete.
Besnik i ke syte ne cdo te fshehte.
Dinakeria meme, tradhetine e vret.
Zulmeve te jetes,s’di ku baret.
Stuhia e syve, i shkul shtate balle det.
Ke s’pyeta ne jete,mos ja njihte fafjin?
Asnje ne bote,fajtor s’e beri majin.
U shfaq diku larg,si urim,papritur,
e pyeta,Ju luta,s’mi dha syte e ndritur.
Qeshi embel,me dhimbjet qe ka,
me syte e bukur,me me te shpejtit krah.
Kaloja rrugices se ftohte,ngelur shkrete,
i verber, i ngathet je, kur s’ke ke pyet.
Per Ty, jo per fatin eshte kjo lirike.
Besoj, se nga Une s’ushqen me ”frike.”
Me hipnotizuan,valle a kishin bese?
Me ata sy, nje mije diej ndez.
Syte qe siellin drite dhe kerkojne shpirt,
ne c’pike te gravitetit i fikin bukurite?
Rreh syri ne zemer dhe te jep mend,
perse ne tjetren zemer shkon dhe ben vend?
Me flatra syte e bukur fluturojne gjate.
C’zemre i dhane shpirt?C’buzeve u dhane fat?
Per ata sy, do jepja nje thes me ar,
me buze lotin t’ja u kisha thare.
Zen rob ata sy, nje perandori
Vertete isha i varfer,po isha i ri .
Dalan Luzaj
Burimi/Facebook